It looks like you are using an older version of Internet Explorer which is not supported. We advise that you update your browser to the latest version of Microsoft Edge, or consider using other browsers such as Chrome, Firefox or Safari.

Hva er psoriasisartritt? 

Psoriasisartritt innebærer at det oppstår en betennelse i ett eller flere ledd. Betennelsen (inflammasjonen) kan medføre smerter, stivhet, hevelse og i verste tilfelle oppstår det varige påvirkninger i leddene. 

Når det oppstår en betennelse i et ledd, kalles det artritt. Ved psoriasisartritt er det ofte kne, håndledd, ankel eller de mindre leddene i hender og føtter som blir ømme eller hovner opp, selv om de fleste ledd kan bli påvirket. En mindre del av pasientene får også psoriasisartritt i ryggen. 

 

Hvor ofte forekommer psoriasisartritt?

Psoriasisartritt er like vanlig hos kvinner som hos menn, men menn synes å få sykdommen noe tidligere. Vel to prosent av befolkningen har psoriasis og cirka fem til ti prosent av disse får psoriasisgikt. Blant de med psoriasis er forekomsten av psoriasisgikt et sted mellom 5% og 30%. Sykdommen starter oftest mellom 30 og 50 års alderen. 

Personer med neglepsoriasis rammes oftere av problemer med leddene. Man kan ha psoriasis der leddene påvirkes uten å ha psoriasisartritt, men har du psoriasis er det viktig å kontakte legen hvis du får smerter i leddene. 

Hva er årsaken til psoriasisartritt?

Årsaken er ikke klar, men det kan skyldes en kombinasjon av arvelige faktorer og miljøfaktorer. Psoriasisartritt er en autoimmun sykdom, noe som betyr at immunforsvaret – som vanligvis forsvarer kroppen mot infeksjoner – reagerer annerledes og produserer stoffer som angriper kroppens eget vev. 

Fysiske skader eller infeksjoner kan også aktivere immunforsvaret og initiere sykdommen hos personer som er mottakelige. 

Felles for personer som har psoriasisartritt, er at de enten har psoriasis når diagnosen stilles, eller utvikler det etter hvert. 

Vanlige symptomer ved psoriasisartritt

  • Stivhet, ømhet og smerter i ytterste ledd på fingre og tær ved bevegelse og/eller hvile. 
  • Nedsatt bevegelighet og tretthet. 
  • Betennelsen sitter ofte i ett enkelt ledd, f.eks. en finger eller tå, som er hoven og rød. Hånd-, kne- og fotledd kan også påvirkes. Noen opplever også betennelse og smerter i sener og senefester. Leddpåvirkningene er ofte asymmetriske, dvs. at for eksempel samme ledd på høyre og venstre side av kroppen ikke kommer til å være påvirket. 

Andre symptomer på psoriasisartritt

  • Røde, skjellignende flak på albuene, knærne eller i hodebunnen. 
  • Endret utseende på neglene. De hyppigste forandringene er «fingerbølprikker» eller striper – og hvitaktig til gulaktig misfarging av neglen samt fortykkelse og løsning av neglen. 
  • Fingrene eller én enkelt finger hovner opp og får et pølselignende utseende, kalt daktylitt. 
  • Røde øyne som gjør vondt. 

Har jeg psoriasisartritt?

I begynnelsen av sykdommen kan det være vanskelig å stille en diagnose, da symptomene varierer fra person til person. Noen har symptomer som kan minne om leddgikt, f.eks. symmetrisk påvirkning av leddene, og ikke alle har psoriasis i huden fra starten av. 

Hvis du har vedvarende smerter eller hevelse i ett eller flere ledd, bør du oppsøke lege for å få riktig diagnose. Legen har behov for at du beskriver symptomene dine nøye. 

Det er også viktig at du gir beskjed dersom noen i familien har psoriasisartritt eller psoriasis. 

Legen undersøker hud, ledd, negler og senefester, og tar ofte en blodprøve, som kan gi en pekepinn om du har psoriasisartritt eller en annen giktsykdom. 

Mange som har psoriasisartritt, blir henvist til en spesialist innen giktsykdommer (revmatolog) for videre diagnostisering og behandling. 

Psoriasisartritt og livsstil

Personer med psoriasisartritt har økt risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer. Forklaringen kan være at det også er en betennelsestilstand i blodkarene som påvirker karveggen, og at det oppstår åreforkalkning. 

Det er viktig å spise sunt og unngå røyking. Det er også viktig at du beveger på stive ledd, styrker muskulaturen og øker kondisjonen. Mosjon styrker blodomløpet og forebygger hjerte- og karsykdommer. 

Behandling av psoriasisartritt

Psoriasisartritt kan ikke kureres, men legemidler kan motvirke smerter, stivhet og dempe betennelsen. Vanligvis er det en spesialist innen revmatologi (revmatolog) som står for den medisinske behandlingen. 

Legemidler som brukes i behandlingen av psoriasisartritt

  • Smertestillende legemidler 
  • Antiinflammatoriske (betennelsesdempende) legemidler 
  • Sykdomsmodifiserende legemidler  
  • Biologiske legemidler 

Smertestillende legemidler mot psoriasisartritt

De fleste som har psoriasisartritt, har behov for smertestillende legemidler. Det er ofte legemidler som inneholder paracetamol, og som fås kjøpt både med og uten resept, men det finnes også andre typer smertestillende legemidler. 

Betennelsesdempende legemidler mot psoriasisartritt

Har du betennelse i ledd og sener, er det behov for legemidler som kan dempe betennelsen. Ved mildere former av sykdommen kan betennelsen og smertene håndteres med legemidler som kalles NSAID (Ikke-steroide anti-inflammatoriske midler). Dette vil si et legemiddel som hemmer betennelsen, men ikke inneholder et binyrebarkhormon (steroid). Effekten vises ofte fort. I noen tilfeller er det behov for behandling med binyrebarkhormon som også hemmer betennelsestilstanden og dermed reduserer smerter, hevelse og stivhet i leddene. 

Sykdomsmodifiserende legemidler mot psoriasisartritt

Ved en mer utbredt betennelse i flere ledd er det ofte behov for å legge et annet legemiddel over i det hurtigvirkende medikamentet som hemmer betennelsen. Dette legemiddelet kalles DMARD eller sykdomsmodifiserende legemiddel. Det kan ta et par måneder før man ser effekten av denne behandlingen som også hemmer betennelsen i leddene. 

Biologisk behandling av psoriasisartritt

Hvis sykdommen ikke kan kontrolleres av de nevnte behandlingene, eller hvis du ikke tåler dem, kan behandling med et biologisk legemiddel være aktuelt. Denne behandlingen kan kun forskrives av spesialister.